Om å skulle, måtte og burde

20.desember.

Har du gjort alt? Er du ferdig? Eller for å stille det mest stilte spørsmålet i desember:

ER DU I RUTE TIL JUL?

Hva er det egentlig vi SKAL og MÅ og BØR? Hvem er det som bestemmer det? Hva er konsekvensen om man ikke gjør det? Kommer ikke julenissen til oss da?

Om du lager en liste over tingene som gjenstår å gjøre. Hva er årsaken til at du har disse punktene på listen din? Er det fordi du selv inderlig ønsker det, er det viktig for en du bor sammen med eller er det noe du har med deg fordi det alltid ble gjort sånn i barndomshjemmet ditt  - eller kanskje fordi du tenker at ”alle andre gjør det”? Mange stresser i disse førjulsdagene, og det er viktig at vi stopper litt opp og tenker over hva som faktisk er viktig. For oss. Ikke for andre.

Hva om en av oss blir syke rett før jul og ikke alt på listen vår kan krysses av? Er det et nederlag?  Er vi mislykkede da? Blir det ikke ordentlig jul?

Mye handler om tradisjoner, og for meg er det viktig. Spesielt er det mattradisjoner fra min oppvekst i Gudbrandsdalen. Det er endel ting som hører julen til. Men det trenger ikke å bli stress av det, bare vi tar et bevisst valg ift hva som er viktig for oss.

Om jeg skulle gjort alt min bestemor gjorde til jul, ville jeg blitt veldig stresset. Hun vasket hver krik og krok i hele huset (og jeg mener HVER krik og krok), pusset alle vinduene, strøk opp og stivet juledukene, pusset sølv, bakte minst 7 slags kaker (og masse av hvert slag), bakte lefser og flatbrød... Min bestemor matet også fuglene med julekaker til langt utpå sommeren...

Min liste over ting som må gjøres er særdeles mye kortere enn hennes. Men pulsen min er nok også lavere. Og kanskje følelsen av å strekke til også er bedre, fordi jeg ikke har så mange punkter som må krysses av for at jeg skal føle at det er godt nok. Bra nok. Det blir jul selv om taket ikke er vasket.

For meg er det en ting som er viktigere enn alt. Det å være sammen. Rolige romjulsdager der vi kan spille brettspill eller dra på skogstur og grille pølser over bål. Tid der de gode samtalene får rom til å komme frem.

Med flere venner har vi nå innført at vi gir hverandre tid i stedet for fysiske gaver. Dette medfører at vi prioriterer hverandre, at vi ikke må stresse rundt for å kjøpe julegaver som ingen egentlig trenger og at vårt eget hus ikke fylles opp med TING.

Eksempler på hva vi har gjort er en dag på julemarked, hvor ungene fikk kjøre hest og slede, vi spiste god mat, ungene lekte sammen og vi hadde en superhyggelig dag med masse TID. Med en annen vennefamilie hadde vi juleverksted, spiste pizza og pepperkaker. Lavterskel og bare veldig, veldig hyggelig. I år har det kommet enda en familie over fra listen ”gaver” til listen ”tid”, med dem skal vi på hyttetur, spille brettspill og gå på ski en helg i vinter. På denne måten ryddes det plass til gleden for min del. Det er den fineste julegaven jeg kan få. Tid. Jeg har så mange ting, men ofte har man ikke så mye tid til å møtes. Det at noen ønsker å tilbringe tid sammen med meg og min familie er derfor den beste gaven jeg kan få. Det er en gave fra hjertet. Og noe vi trenger. Det er gode ting å ta med seg tilbake til hverdagen etter julefeiringen.

Dersom glede for deg er å gjøre alt som står på en lang liste, så kjør på. Så lenge du kjenner at det gir deg eller din aller nærneste familie glede og at det ville bli savnet det om det ikke ble gjort, så er det riktig for deg. Det viktigste er at det ikke står på listen fordi du ønsker å være ”flink”. Det gir deg nemlig lite glede...

En annen ting som ligger mitt hjerte nær er det å vite at man også har bidratt litt for å hjelpe andre. Jeg ønsker at mine barn skal føle at jul handler om å dele av sin overflod, ikke bare om hva man selv ønsker seg og om man får alt på ønskelisten.

Så hvordan kan vi bidra? Vi kan gi til veldedige organisasjoner, vi kan levere inn julegaver til de som er vanskeligstilte, men vi kan også gi tid. Tid til å være sammen. Tid til å besøke noen vi er glad i. Det å gi trenger ikke å handle om penger eller ting, det kan handle om å gi av din tid.

Så hvis det er en ting jeg skulle ønske alle hadde på listen sin før jul, ikke fordi man BØR eller MÅ eller SKAL, ikke fordi man skal være ”flink”, men fordi man kjenner glede ved det – så er det å ha et punkt på listen sin om å bidra til et varmere samfunn. La det gjerne være nyttårsforsett også J

5 minutter

For en tid siden så jeg et bilde av et dørskilt.

”Ring på. Vent 5 minutter. Vi panikkrydder”

Et sånt skilt hadde vært kjekt å ha, for den følelsen du får når det uanmeldt ringer på døren, og du innser at huset ser ut som om det har vært et middels stort jordskjelv, er ikke god! Og hvis det da i tillegg er svigermor som står på trappa...

Så fint det hadde vært om det var helt greit at det tok 5 minutter før du åpnet døren. Det er nemlig utrolig hva man får gjort på 5 minutter. Se bare her:

Minutt 0 – 0,5: Smugkikk ut vinduet for å se hvem det er. Hvilke rom/etasjer kan det forventes at denne personen ønsker tilgang til? Få et overblikk over katastrofeområdet.

Minutt 0,5 – 1,5: Løp som en gal rundt i alle de rommene det kan forventes at vedkommende går inn i (er det din mor/svigermor, må du forvente at dette er alle rom og ergo øke farten). Plukk med deg alle klær som ligger/henger rundt omkring. Åpne skapdøren, dytt tingene der inne lenger inn og stapp inn klærne (her er det lov å bruke både armer og bein)

Minutt 1,5 – 2,0: Ta alle skoene som står midt på gulvet foran inngangsdøren og hiv dem i bunnen av skapet. PS: Husk å åpne døren forsiktig slik at ikke alle klærne du stappet inn i sted faller ut.

Minutt 2,0 – 3,5: Åpne oppvaskmaskinen. Stable inn all skitten oppvask. (Om maskinen er full av rene ting som ble vasket i går og som du ikke har ryddet ut ennå, så skitt au, bare stable alt hulter i bulter. Du får heller kjøre maskinen i 2 omganger når besøket har forlatt åstedet.)

Minutt 3,5 – 4,5: Spark lekene som ligger på gulvet inn under sofaen. OBS: dersom du har en pludrende baby liggende på gulvet kan det forventes at besøket legger seg ned og dermed kan se under sofaen. Flytt derfor babyen så langt vekk fra sofaen som mulig.

Minutt 4, 5 – 5,0: Titt i speilet, rett på sveisen, børst av klærne, pust 2 ganger med magen og åpne døren med et helt rolig og avslappet ”hei!”

Problemet er bare at vi ikke har de 5 minuttene, for om vi ikke åpner før etter 5 minutter så har vedkommende gått (noe som kanskje vil være en lettelse med tanke på kaoset som råder). Vi må derfor åpne døren etter kun noen sekunder og øse ut av oss all verdens unnskyldninger for at vedkommende skal forstå at dette rotet er helt unntaksvis og at det selvsagt er helt strøkent her alle andre dager... ”Så typisk at du skulle komme akkurat i dag som det er kaos her...”

Tenk å slippe dette! Tenk om vi når det ringer på, kunne la være å tenke på rot. Vi kan selvsagt jobbe med oss selv for å bli mer avslappet i forhold til disse tingene, lære oss å gi mer blaffen, men jeg tror uansett at følelsen rotet gir oss vil gnage i underbevisstheten og påføre oss stress og uro. Så vi må jobbe med årsaken til følelsene, ikke det å klare å holde ut. Og det betyr kun en ting - vi må rydde! Og i januar, når det er på tide å rydde bort julepynten, da er det et godt tidspunkt å begynne.

Jeg gleder meg 😊

                                                                                                                       Min hellige bok

Nå er det nok

De siste årene har det blitt gitt ut en rekke ryddebøker. For et drøyt år siden var dette ukjent for meg. Jeg kom bare til et punkt der jeg fikk nok av det rotete hjemmet mitt. Uansett hvilket rom jeg gikk inn i så føltes det rotete. Jeg har et mer enn stort nok hus, men hadde ingen rom der jeg fant ro fordi det var så mange ting over alt. Jeg irriterte meg over huset, dårlige romløsninger, for lite lagringsplass, over mann og barn som rotet og ikke ryddet etter seg... Etter nærmere 10 år i dette huset følte jeg mer klaustrofobi enn glede - jeg følte det kvelende, jeg følte meg desperat.

Jeg bestemte meg for at hele huset skulle ryddes, fra loft til kjeller. Nå skulle det skje.

NÅ ER DET NOK!

I romjulen 2015 begynte jeg. Og skal man rydde fra loft til kjeller, så begynner man antageligvis på loftet. Jeg løftet ned alt vi hadde der (vi har sånn loftsluke i taket med stige og der oppe er et loftsgulv på ca 15 kvm – det er utrolig hvor mye en kan få plass til på et så lite gulv...) og begynte å gå gjennom innholdet. Jeg fant gamle brev, ting fra barndommen min, minner fra da barna mine var babyer. Ting som vekket mange følelser. Det oppsto det totale kaos på rommet hvor eskene sto. Jeg kom over skatter jeg måtte utforske, brev jeg hadde lyst til å lese og litt etter litt fant jeg ut at dette kom til å ta skrekkelig lang tid. Jeg fortalte til en venninne hvor frustrert jeg var av rotet, og hvor uoverskuelig prosjektet virket når jeg så hvor lang tid det tok å rydde loftet på 15 kvm – og resten av huset var 195 kvm... Dette kom jo til å ta årevis!

Noen dager senere kom venninnen min på besøk. Med et stort smil om munnen overrakte hun meg en vakkert innpakket gave. Det var boken ”Magisk opprydding” av Marie Kondo. Den rosa boka du sikkert har sett i bestselgerhyllene i bokhandelen. Det er en grunn for at den står der! Jeg skal innrømme at jeg først tvilte på om jeg kunne lære noe av en bok om rydding. Jeg har tross alt ryddet i nærmere 40 år. Men fordi jeg er så inderlig glad i denne venninnen og fordi jeg ble nysgjerrig på boken fordi nettopp hun sa den var så bra, så satte jeg meg ned med den. Den ble min hellige bok! Ikke fordi jeg tok alt i den bokstavelig eller slukte absolutt alt rått, men fordi den åpnet øynene mine for hvorfor jeg ikke tidligere har fått bukt med rotet mitt og ga meg en veiledning i hvordan jeg kunne klare det enorme prosjektet jeg hadde startet.

I denne bloggen har jeg tenkt å skrive litt om den reisen jeg har gjort. Jeg vil ikke kunne gi deg oppskriften på hvordan du skal få hjemmet ditt til å ligne på bildene i interiørbladene, men kanskje kan du la deg inspirere til å ta et par grep slik at du føler deg mer avslappet i huset ditt, slik at du kan senke skuldrene og kanskje til og med drive med en hobby uten å tenke at du heller burde ha ryddet

Jeg har valgt å kalle siden min ”rydd plass til gleden”. Dette er det flere grunner til. Den første er at jeg gjennom den oppryddingen jeg har gjort, virkelig har funnet mer glede. Jeg bruker mindre energi på å tenke ”burde ha gjort”tanker og kan oftere sette meg ned med de tingene jeg faktisk har lyst til å gjøre. En annen ting er at denne oppryddingen fører med seg mer enn bare fysisk opprydding. Når du rydder etter konmari-metoden, setter du igang prosesser i hjernen som gjør at det begynner en opprydding der også. Gjennom prosessen har jeg funnet mer glede i så mangt, fordi det er plass til glede der frustrasjonen før okkuperte plassen. Det jeg opplevde var at etter å ha ryddet meg gjennom hele huset så pågår nå den største ryddingen mellom mine 2 egne ører. Og kanskje vil denne bloggen også berøre litt av den delen av oppryddingen. Hvem vet, den som følger meg vil se... J