5 minutter

For en tid siden så jeg et bilde av et dørskilt.

”Ring på. Vent 5 minutter. Vi panikkrydder”

Et sånt skilt hadde vært kjekt å ha, for den følelsen du får når det uanmeldt ringer på døren, og du innser at huset ser ut som om det har vært et middels stort jordskjelv, er ikke god! Og hvis det da i tillegg er svigermor som står på trappa...

Så fint det hadde vært om det var helt greit at det tok 5 minutter før du åpnet døren. Det er nemlig utrolig hva man får gjort på 5 minutter. Se bare her:

Minutt 0 – 0,5: Smugkikk ut vinduet for å se hvem det er. Hvilke rom/etasjer kan det forventes at denne personen ønsker tilgang til? Få et overblikk over katastrofeområdet.

Minutt 0,5 – 1,5: Løp som en gal rundt i alle de rommene det kan forventes at vedkommende går inn i (er det din mor/svigermor, må du forvente at dette er alle rom og ergo øke farten). Plukk med deg alle klær som ligger/henger rundt omkring. Åpne skapdøren, dytt tingene der inne lenger inn og stapp inn klærne (her er det lov å bruke både armer og bein)

Minutt 1,5 – 2,0: Ta alle skoene som står midt på gulvet foran inngangsdøren og hiv dem i bunnen av skapet. PS: Husk å åpne døren forsiktig slik at ikke alle klærne du stappet inn i sted faller ut.

Minutt 2,0 – 3,5: Åpne oppvaskmaskinen. Stable inn all skitten oppvask. (Om maskinen er full av rene ting som ble vasket i går og som du ikke har ryddet ut ennå, så skitt au, bare stable alt hulter i bulter. Du får heller kjøre maskinen i 2 omganger når besøket har forlatt åstedet.)

Minutt 3,5 – 4,5: Spark lekene som ligger på gulvet inn under sofaen. OBS: dersom du har en pludrende baby liggende på gulvet kan det forventes at besøket legger seg ned og dermed kan se under sofaen. Flytt derfor babyen så langt vekk fra sofaen som mulig.

Minutt 4, 5 – 5,0: Titt i speilet, rett på sveisen, børst av klærne, pust 2 ganger med magen og åpne døren med et helt rolig og avslappet ”hei!”

Problemet er bare at vi ikke har de 5 minuttene, for om vi ikke åpner før etter 5 minutter så har vedkommende gått (noe som kanskje vil være en lettelse med tanke på kaoset som råder). Vi må derfor åpne døren etter kun noen sekunder og øse ut av oss all verdens unnskyldninger for at vedkommende skal forstå at dette rotet er helt unntaksvis og at det selvsagt er helt strøkent her alle andre dager... ”Så typisk at du skulle komme akkurat i dag som det er kaos her...”

Tenk å slippe dette! Tenk om vi når det ringer på, kunne la være å tenke på rot. Vi kan selvsagt jobbe med oss selv for å bli mer avslappet i forhold til disse tingene, lære oss å gi mer blaffen, men jeg tror uansett at følelsen rotet gir oss vil gnage i underbevisstheten og påføre oss stress og uro. Så vi må jobbe med årsaken til følelsene, ikke det å klare å holde ut. Og det betyr kun en ting - vi må rydde! Og i januar, når det er på tide å rydde bort julepynten, da er det et godt tidspunkt å begynne.

Jeg gleder meg 😊

                                                                                                                       Min hellige bok