Vennehjelp

I går var jeg hos en venninne og assisterte henne i kategorien PAPIRER.

Selve oppryddingen og innføringen av et system som fungerer for henne, må hun gjøre selv, men pga tydelige logoer på papirene så var det enkelt for meg å hjelpe henne med å sortere ned i bokser merket med ”bank”, ”forsikring”, ”skatt” osv.

Det var morsomt å følge henne fra hun bar fram alle kassene med papirer, og nok syntes det hele virket uoverkommelig, til hun strukturert sorterte papirer ned i tidsskriftsamlere.

En viktig nøkkel i sorteringen er å ikke ta stilling til papirene som sorteres, kun finne korrekt boks å legge dem i, da går sorteringen faktisk overraskende raskt.

Det var fint å se følelsene forandre seg fra skam og uoverkommelighet – til motivasjon og pågangsmot – og så å se lettelsen og lyset i blikket hennes da alt var ferdig sortert. Nå kan hun ta hver boks i sitt tempo, akkurat når hun føler for det. Og det var godt å høre henne si at hun så at hun ville klare å komme seg i mål med denne jobben. Føler meg beæret over at noen har så stor tillit til meg at de lar meg komme tett på ting som er vanskelig. At jeg kan få lov til å hjelpe noen jeg er så inderlig glad i. Det gir meg glede innerst inne.

Papirer kan for mange være en tung kategori. Det er en grunn til at det har hopet seg opp og det kan være smertefullt å ta tak i. Samtidig er dette ting som ligger og suger energi fordi man går rundt og føler på at man ”skulle ha og burde ha” ryddet opp. Det er en prosess som krever at man konfronterer fortiden sin. Et eksempel fra min egen opprydding var da jeg gikk gjennom papirene fra en tidligere arbeidsgiver, der jeg hadde en sjef med klart psykopatiske trekk. Det er en tid jeg bare vil ha bak meg, men ved å gå gjennom papirer derfra kom mange følelser til overflaten igjen. Det tok på psykisk, men så var det var en ubeskrivelig befriende følelse å brenne 100 % av papirene derfra og forestille seg at heksa sto på toppen... Det var en fandenivolsk og deilig måte å sette et endelig punktum på.

Papirer rommer så mye. Gode og mindre gode kapitler i livet som er avsluttet. Det ligger så mange følelser der, men samtidig er det ”bare papirer” og sjelden noe vi trenger å ta vare på. Selv har jeg knapt noen papirer igjen. Alt har plass i 2 middels store ringpermer.  Jeg tar kun vare på deg jeg må. Og det er deilig å leve uten papirhauger som hoper seg opp.

Kanskje har også du en venn som du kan spørre? Kanskje dere kan låne hverandre i prosessen, at dere har en dag hos hver og får gjort unna sorteringen slik at dere begge kommer videre til selve oppryddingen?

God søndag!

Gode venner er godt å ha