Du gjør så godt du kan - det er bra nok <3


Det har gått noen dager siden tiltakene for å hindre koronasmitte ble satt inn, og mange begynner å føle på dette.

Noen er ensomme og andre kjenner seg desperate over å skulle være innestengt sammen med familien i enda mange dager. Jeg tenker at det er viktig å anerkjenne de følelsene som nå dukker opp. For dette er ikke som når vi har ferie og har valgt samværet selv. 

Litt usikker på teksten på koppen min i dag...

Det er mange roller som skal sjongleres. I en familie jobber vi nå både på hjemmekontor, skole, i barnehage, sfo, som kokk, som aktivitetsleder - i tillegg til å være forelder. Det er lov å kjenne på at dette er mye!  At det er intenst. 

Om vi ikke klarer å levere 100 % av det vi føler er forventet fra arbeidsgivere og skoler i disse dager, så syns jeg at vi kan klappe oss selv på skulderen og si at vi gjør så godt vi kan! 

Ikke tenk at du skal klare å rydde og vaske huset, beskjære alle busker, pusse opp, slanke deg, ta et nytt nettkurs, skrive en bok og på alle måter være helt fantastisk perfekt. Gi deg selv rom. Utover plikter i forhold til jobb, skole og som forelder/pårørende så forsøk å gjøre ting som gir deg energi. Om det er å lese en bok, gå tur i skogen eller rydde i kjøkkenskapet så er alt like bra. Det viktige nå er at du tar vare på deg selv slik at du har krefter til å stå i dette så lenge det varer.

Heia bilder av uperfekte hjem ;)

Jeg legger ut små ryddeoppdrag. Det er ikke for at du skal føle at du MÅ rydde, men det er forslag til små ting du kan gjøre når du går rundt deg selv og trenger noe å gjøre. Og når du rydder, så husk at du gjør det for din egen del. Det vil etterhvert være veldig få av oss som har Instagramvennlige hjem, antagelig blir det heller litt koronakaotisk. Personlig vil jeg like bedre å se disse på Instagram enn alle de som dytter rotet bak kameraet og knipser bildet av det som ser perfekt ut.


Vi trenger nemlig ikke perfekte hjem. Det som er langt viktigere, er at vi føler at vi har den orden og det system som gjør at familielivet fungerer.

Så om du føler for å rydde litt, så heng med på utfordringene jeg legger ut i ryddegruppa, hvis ikke så la være :)


Uansett - DU ER BRA NOK <3

Det var i en vanskelig periode av livet mitt at jeg begynte å rydde opp hjemme. Jeg var langvarig hjemme med et sykt barn og følte meg betydelig isolert fra omverdenen.  Etterhvert trengte jeg å ha et prosjekt utover det å være mamma og hjemme-lærer, et prosjekt som bare var mitt og det prosjektet ble rydding.

Kanskje du også trenger noen egne prosjekter utover det å være forelder, lærer, rektor, aktivitetsleder, kokk m.m? Kanskje føler du ofte på at det er ting du skulle tatt tak i, men som du aldri har tid til. Muligens har du den tiden nå?

Jeg legger ut små ryddeprosjekter i gruppa. Noen vil passe for deg og noen vil ikke. Jeg blir glad om du responderer på aktivitetene du liker ved å trykke "skal" på utfordringene og gjerne en tommel opp når oppdraget er utført. Da vet jeg om jeg treffer på de behovene dere har for oppmuntring der ute.

La oss sette i gang, se bare hvor glade disse to fyrene er for å rydde litt :)

Datteren min har klippet bort bildet av tannbørsten fra denne boka, for hun syntes det var så skummelt. Men dette fikk bli, noe som er et godt tegn for det blir nok noen ryddeprosjekter på ungene gjennom denne perioden også.

Det var denne boka som løsnet det hele i min ryddeprosess.

Den gangen, i 2016, følte jeg meg kvalt av alle tingene rundt meg. Det føltes overfylt i alle rom og det var umulig å opprettholde noen form for systemer. Jeg bodde sammen med mannen min og våre to barn på 13 og 8 år i et hus jeg tenkte at vi måtte bygge ut. 

I min fortvilelse tenkte jeg at jeg måtte rydde meg fra loft til kjeller. Problemet var bare det at på loftet sto det kasse på kasse med brev fra min storhetstid som "brevvenn". I omkring 15 år skrev jeg store mengder håndskrevne(!) brev og hadde brevvenner i Sverige, Danmark, Polen, Tyskland, Sveits, Italia, USA, Kina og et afrikansk land som jeg ikke lenger husker hvilket var. I tillegg skrev jeg med 2 bestemødre, en kusine, etter hvert noen kjærester og etter at jeg flyttet hjemmefra skrev jeg også til foreldre, to søstre og venninnene mine...

Tilbake til 2016. Jeg tenkte altså at det var det hjørnet av loftet jeg skulle begynne å rydde i og løftet alle eskene ned til kontoret mitt. Jeg hadde ikke hjerte til å kaste noe uten å ha lest dem så dermed var det bare å begynne... Det gikk med mange timer med brevlesing før jeg uttrykte min fortvilelse til en venninne, over at jeg aldri kom til å bli ferdig fordi bare brevene tok så lang tid å rydde i! Få dager etter dukket hun opp på døren min med en gave, nemlig denne boken.

Etter å ha lest den innså jeg hvor feil det var å begynne med brevene. Jeg løftet derfor kassene opp på loftet og lot dem vente til langt ut i ryddeprosessen. Ved hjelp av Marie Kondos kategorier, klarte jeg å rydde opp steg for steg. Jeg vil fortelle deg mer om dette senere, men jeg kan allerede nå røpe at det aldri ble behov for å bygge på, men at jeg i dag heller vil bli kvitt en av tre etasjer fordi vi ikke trenger så mye plass ;)



Boka kan lånes på biblioteket om du ikke ønsker å kjøpe den. Jeg vil skrive om noen andre ryddebøker senere, men anbefaler virkelig å lese denne aller først.