For noen dager siden hørte jeg et program på radioen, der de
snakket om den positive, psykologiske virkningen en kunne få av å mate
småfugler. Jeg kjente meg veldig igjen. Jeg har hengt ut mat i kirsebærtreet og
det er et eget lite naturprogram rett utenfor kjøkkenvinduet mitt! Det gjør noe
med meg å se på disse små skapningene. Og når man tar seg tid til å
virkelig SE, så ser man hvor fantastisk vakre de er. Som for eksempel
grønnfinken med sine markante gulgrønne ”fartsstriper” på vingene.
Jeg har kontor i 2.etasje i huset vårt og har pulten foran
vinduet. Der ser jeg ut på tujahekken, hvor det i skrivende stund sitter
17 gråspurver og pilfinker. Der sitter de så pent på rad og titter seg rundt.
Familieråd kanskje? Planlegging av søndagsutflukten? I plommetreet sitter to
blåmeis og vårlyset får blåfargen i fuglefjærene til å lyse.
 |
| Blåmeis. Bilde fra Pixabay.com |
I går hadde jeg
besøk av spettmeisen. Den er et morsomt skue der den henter seg mat for så å
stå opp ned på trestammen mens den spiser, men så er den jo litt kulere enn de
andre fuglene også da, med sine ”solbriller”.
Men hvorfor skriver jeg plutselig om småfugler på noe som
hittil stort sett har handlet om rydding? Jo, fordi det handler om å rydde
plass til gleden. RYDDE TID TIL å kunne stå i flere minutter og nyte synet av
småfuglene, uten at andre tanker får trenge seg på. Det er en form for meditasjon.
Hvis du er stresset, så se ut på fuglene og la alle andre tanker fare. Gi deg selv
tid til å nyte dette synet. Kjenn på gleden ved det. Forsøk å huske det når
mandagen er like rundt hjørnet og tiden går i ekspressfart.
Ha en riktig god uke J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar