Jeg og bøkene mine

”Vis meg din bokhylle og jeg sier deg hvem du er”

Det er sikkert noen som vil kunne påstå noe sånt, men i mitt tilfelle tror jeg det ville være mer i retning av å si hvem jeg ikke er eller hvem jeg skulle ønske jeg var. Før oppryddingen var nemlig min bokhylle ikke en samling av bøker nøye utvalgt fra mitt innerste og beholdt fordi de betydde mye for meg. Det var bøker som mer eller mindre tilfeldig hadde kommet i hus. Deriblant det meste av bøker jeg hadde kjøpt frem til vi kjøpte hus for 10 år siden, før det har jeg ikke noe minne om at jeg noensinne har kastet en bok...

Etter at vi flyttet fra leilighet til hus, innså jeg at det var på tide å endelig "flytte hjemmefra". Det vil si at jeg måtte ta turen til mine foreldres hus og plukke med meg alle pappeskene som sto på loftet. Der var alt fra barnerommet mitt og ting fra alle gangene jeg hadde mellomlandet i flyttingen fra ett sted til et annet. Jeg bodde i 8 forskjellige byer fra jeg gikk ut fra videregående til jeg landet i huset, så det hadde blitt en del mellomlandinger og flyttelass... Jeg tok en sortering hos mine foreldre, og min far kjørte et helt tilhengerlass med ødelagte leker, klær, skolepapirer og skolebøker til søppelplassen. Likevel endte jeg opp med å ta med bortimot 20 pappesker til huset. Deriblant alle bøkene jeg noensinne har eid (med unntak av skolebøker). Alle sammen ble plukket ut av pappeskene og plassert i bokhyllen uten at jeg tok en kritisk vurdering av en eneste av dem.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har forsøkt å ha bøker i en bokhylle på stua, men de virket bare forstyrrende på meg og tilslutt ble de fordelt på en bokhylle på hjemmekontoret mitt og resten i reolene i kjelleren, med en slags fordeling at de som sto i kjelleren var lest eller delvis lest, og de som sto på kontoret var bøker jeg skulle (og "burde") lese.

For noen få år siden begynte jeg å sortere bøkene umiddelbart etter å ha lest dem. Om jeg tenkte at dette var en bok som jeg kunne ha lyst til å lese igjen senere, ble den plassert i reolen i kjelleren, dersom det var en bok som var bra, men som jeg ikke kom til å lese igjen så spurte jeg venner om de ville overta den og var den dårlig havnet den i esken til Fretex. På denne måten har ikke antall bøker vokst så enormt de siste årene, men først for et år siden tok jeg en virkelig opprydding.

For meg er bøker den opplevelsen den gir når jeg leser den. Jeg har derfor ikke lenger så ofte behov for å ta vare på en bok i etterkant.

Barne- og ungdomsbøker

Jeg tenkte jo å lese dem for barna mine og at de selv ville lese noen av dem. Problemet var bare at mange av bøkene var på et nynorsk fra 70-tallet, og at jeg derfor ikke klarte å lese dem med særlig flyt og innlevelse. Bøker som jeg tenkte at de kunne lese selv, har vist seg å ikke helt sammenfalle med deres interesse. Hardyguttene og Frøken Detektiv ble utkonkurrert av Harry Potter, og ”Heidi og bestefar” og ”Emil i Lønneberget” ble utkonkurrert av ”Kaptein Supertruse” og faktabøker. Dette resulterte i at det meste av disse bøkene ikke bor her i huset lenger. Men noen har jeg tatt vare på fordi de sorterer under ”sentimentale ting”, sånn som ”Heidi i byen" og "Askepott" med blinkende forside. Barnebarna mine vil sikkert at jeg skal lese dem for dem 😁

”Disse bøkene bør du ha lest fra de siste 20 årene”

Det var vel i 2000 at dette prydet midtsiden i en avis jeg leste. Jeg bet på og kjøpte en hel stabel. Da jeg ryddet i bokhyllen min i fjor var det få av disse som ble beholdt. En betydelig stabel av uleste bøker jeg ”burde ha lest” røk rett ut av huset. Hvis noen nå sier til meg at det er en bok jeg ”bør lese” så er jeg kritisk. Jeg vurderer hvem det er som sier det og studerer boka nøye før jeg finner ut om jeg har lyst til å lese den. Brent barn skyr ilden!

Bøker fra studietiden

Det var jo ikke alt jeg husket fra studiene mine, så jeg tenkte at jeg burde lese pensumbøkene igjen. Bøker fra 4 års studier som ble avsluttet i 2000 og som jeg hadde ikke hadde åpnet på 16 år: det ble en bra levering fra meg til papirinnsamlingen den uken.

Bøker fått i gave

Det er ikke lett å gi bøker i gave til andre i og med interessene og smaken er forskjellig. Derfor setter jeg stor pris på at bokhandlene er så imøtekommende når det gjelder å bytte bøker. Jeg kunne aldri blitt fornærmet for at noen byttet en bok (eller noe som helst annet) de hadde fått i gave fra meg. Det jeg ønsker når jeg gir en bok, er jo at den andre skal få en god leseopplevelse, om de må innom butikken og bytte til en annen bok for å få den gode opplevelsen er jo det helt greit for meg.

Reisebøker

Disse sorterer under "sentimentalt" og jeg har derfor beholdt dem. De er som bilder eller fotoalbum.

Burde ha, skulle ha

Selv etter oppryddingen i fjor har jeg en del bøker som jeg innbiller meg at jeg har lyst til å lese. Jeg har et par bøker som jeg sikkert har kommet halvveis i 5 – 6 ganger, men aldri har klart å fullføre. Disse har begge to vært gaver og jeg har veldig lyst til å kunne si til giverne at jeg har lest dem og at jeg elsket dem, men jeg makter altså ikke å komme lenger enn halvveis før motivasjonen forsvinner fullstendig. Begge overlevde forrige opprydding, men ligger tynt an nå.

Kokebøker
Disse syns jeg det var lett å rydde i fordi jeg vet akkurat hvilke jeg bruker og hvem som står urørt. Jeg har ikke plagsomt mange heller, for jeg liker å søke opp oppskrifter på nettet i stedet for å ha dem i en bok.

Fornuftige bøker
Bøker om samliv, barneoppdragelse, barnehelse, mindfulnes, psykologi osv. Tror det er ganske vanlig for folk i min livsfase å ha en del slike bøker. Alle disse bøkene er jeg glad i og de får bo her, med unntak av bøker som omhandler barn som er yngre enn mine egne - de blir gitt videre.

Jeg elsker å lese og eeeeeelsker bokhandelen... Slik jeg gjorde avtaler med barna når de var mindre, om at vi ikke skulle kjøpe godteri i butikken annet enn på lørdag, må jeg si til meg selv når jeg går inn på en bokhandel at jeg ikke skal kjøpe noe. Men det er så mange fristende bøker og det er neimen ikke alltid lett å overholde avtalen.

Straks skal jeg ta for meg bokhyllene mine på nytt. Jeg gleder meg til å ta en ny vurdering av hver eneste en. Ikke for å få dem ut av huset, men for at jeg skal vite at de bøkene som er der virkelig er bøker jeg ønsker å beholde.