7 måneder etter...

Det er 7 måneder siden jeg var ”ferdig” med storoppryddingen min. Da hadde jeg gått over alt jeg eide og hadde tatt i hver eneste ting. Likevel har jeg i etterkant gjort flere endringer og kvittet meg med enda flere ting.

Det tar tid å legge seg til nye vaner og når man er flere som bor sammen så skal nye systemer også fungere for de andre. Det hjelper lite at jeg syns det fungerer for meg om det ikke gjør det for barna. Dette var noe som frustrerte meg mye før. Jeg ryddet (les: trodde jeg ryddet, jeg visste jo den gang ikke hva rydding egentlig var J ) og lagde systemer, men veldig ofte med det resultat at alt kollapset fordi systemene ikke fungerte. En av de store gledene etter å ha ryddet eter Konmari-metoden, er at systemene mine i langt større grad fungerer. Årsaken er enkelt og greit at det er færre ting å holde orden på. Ting havnet til stadighet på ”feil” plass i kjøkkenskapet rett og slett fordi det var for fullt i skapene. Nå er det mye lettere å sette ting tilbake på plassen sin fordi det er PLASS der.

Så hva er det jeg har endret i etterkant? Jo, det er for eksempel lamper jeg har funnet ut at ikke fungerer som jeg ønsker, slik at jeg har byttet ut disse eller har fått på plass nye for å få mer lys. Der har jeg fortsatt en vei å gå. Trenger enda mer lys, men syns det er vanskelig å finne riktig belysning og lamper jeg liker. Jeg er stadig innom lampebutikker, men ryddingen har lært meg å ikke kjøpe noe før jeg er 110 % sikker på at det er det jeg vil ha. Så er det noen ting jeg i ryddeprosessen trodde ga meg glede, men hvor det etter hvert har vist seg at dette ikke stemte, som en stor lykt jeg hadde stående på gulvet. Den kjøpte jeg for noen år siden bare fordi den var på tilbud, men jeg var også den gang usikker på om den var helt ”meg” og nå  føltes den plutselig bare som ”rot”. Og så var det mange bøker som jeg ikke klarte å ta farvel med i første omgang, men som nå gikk veldig lett å kvitte seg med.

Her måtte det en forbedring til etter ryddingen for 7 måneder siden: Ut av huset med vedkassa og lykten.

Glasset med tennbriketter står nå bak ovnen.
Det er ikke alltid så mye som skal til for å få et mer ryddig inntrykk.

Det er ingenting jeg har kvittet meg med som jeg har angret på, med unntak av en leke jeg ved feil puttet i en pose som skulle ut av huset og som har blitt etterspurt i etterkant... Jeg får litt vondt i magen hver gang jeg tenker på den og det viser hvor viktig Marie Kondos prinsipp er, om ALDRI å kaste andres ting. Man har ingen forutsetning for å vite om tingene gir andre glede og jeg unner ikke andre den magefølelsen den leken gir meg, selv om det var et uhell. Den skulle egentlig i posen som hun selv skulle se over...

Jeg liker systemene som Kondo har lært meg, elsker måten å brette klær på og føler at jeg aldri har hatt mer oversikt over hva jeg eier enn det jeg har nå. Det er en ro i huset fordi jeg vet at det ikke er kaos bak lukkede skapdører.

Tidligere kunne jeg irritere meg over at jeg ikke ”fikk til” stuen min, mens jeg nå har langt færre ting der og kan ta meg selv i å se meg rundt i stuen og tenke at det er et vakkert rom. Det er en god følelse. Det er ikke et rom som vil havne i et interiørblad pga min fantastiske og egenartede stil, men der inne er det ting som gjør meg glad. Og jeg tror andre kan slappe av der også, fordi det er en rolig atmosfære og ikke et sted der du må trå forsiktig for ikke å velte en kostbar Mingvase J


Det store, legobordet som er kledt med knallgrønn hobbyfilt (gress)  tar stor plass, men vesla synger, leker og koser seg, og det er ikke tvil om at det er GLEDE rundt bordet.

Mitt ønske er uansett ikke å ha et hjem til utstilling, men et hjem der vi alle kan leve og ha det godt.

Oppfordrer igjen til å lese Marie Kondos ”Magisk opprydding” før vi går i gang med neste kategori. Det gjør prosessen lettere og sikrer at du slipper å gjøre det om igjen senere.

Den 01.februar braker det løs på Facebookgruppen med neste ryddekategoriJ